Erik Rolfsen
| Erik Rolfsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juli 1905[1] Ålesund[2] | ||
| Død | 27. sep. 1992[3] (87 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole (–1930) (studieretning: arkitektur)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | International Federation for Housing and Planning | ||
Erik Rolfsen (født 24. juli 1905 i Ålesund, død 27. september 1992 i Oslo) var en norsk arkitekt, som hadde sitt hovedvirke som Oslos regulerings- og byplansjef fra 1947 til 1973.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Rolfsen var utdanna arkitekt fra Norges tekniske høgskole i Trondheim i 1930. Han arbeidde en del år ved arkitektkontoret til Norges Kooperative Landsforening, før han i 1938 blei førstearkitekt i Oslo reguleringsvesen. Etter at Kristiansund var blitt sterkt ødelagt i den første fasen av andre verdenskrig, fikk Rolfsen det stedlige ansvaret for å planlegge gjenoppbygginga gjennom Brente steders regulering. Ved årsskiftet 1942–43 dro han til Sverige. Han blei så kalt over til London, der han var konsulent i bygningsspørsmål for den norske eksilregjeringa. Da krigen var over blei han engasjert som leder av Brente steders regulering, og han hadde dermed et hovedansvar for gjenoppbygginga av Finnmark og Nord-Troms og ei rekke steder ellers i landet. I 1947 blei han reguleringssjef i Oslo, ei stilling som året etter skifta betegnelse til byplansjef.
Rolfsens sjefstid faller i stor grad sammen med hovedstadens store ekspansjonsperiode. I 1948 blei Oslo og Aker slått sammen, og de følgende tiåra blei prega av den store utbygginga av drabantbyene. I samme periode skjedde også svære endringer innen transporten, både med frislipp av bilsalget i 1960 og den store utbygginga av T-banenettet. Som sjef stod Rolfsen sentralt i utarbeidelsen av generalplanene for Oslo i 1950 og 1960. Fra 1948 til 1964 var han formann i byplanrådet, og fra 1950 til 1970 var han medlem av regionplankomiteen for Oslo og Akershus.
Erik Rolfsens arbeidsliv var altså i hovedsak konsentrert om de regulerings- og planmessige sidene av arkitektyrket. Hans syn på byplanlegging var klart ideologisk fundert. I 1932 stifta han sammen Carsten Boysen Socialistiske arkitekters forening med forgrening til den sosialistiske gruppa Mot Dag. Han var redaktør av foreningens tidsskrift Plan 1935–36. Seinere blei han, som mange andre motdagister, aktiv i Arbeiderpartiet. Han var medlem i den radikale funkis-innstilte arkitektgruppa PAGON. Ved utbygginga av drabantbyene var han en sterk talsperson for sosial boligbygging med gode sanitærforhold, lys, luft, turveier og grøntområder. Han engasjerte seg også faglig for å sikre allmennhetens tilgang til sjøen langs Oslofjorden og for bevaring av Oslomarka.
I et intervju med Verdens Gang i 1950 uttalte Rolfsen: «Tenk så flott byen ligger i åsene, på terrasser i en stor skål, og de er ikke utnyttet! Vi mangler de store drag i byplanen – bortsett fra Karl Johan. Og enda kunne Karl Johan vært langt sterkere i virkningen. Engang ble det foreslått å rive hele ruklet fra Studenterlunden ned til Bjørvika, en storartet tanke som det aldri blir noe av. Vi ser det for oss i ånden og får nøye oss med det ...»[4] Sitatet tydeliggjør ei mer omdiskutert side ved Rolfsens arbeid, der han var tilhenger av funksjonalismens tanker om atskilte arealer for bolig, arbeid og transport – også i indre by. Spørsmålet om omfattende riving viste seg blant annet når det gjaldt Karl Johan-kvartalet, der Rolfsen imidlertid var skeptisk til det meste av høyhusplaner. Under hans ledelse leverte også byplakontoret i 1965 en plan for bygging av motorvei gjennom Oslo, som møtte kraftig motstand og ikke blei gjennomført. Rolfsen og kontoret la seg etter hvert på ei mer moderat linje, som samsvarte mer med tidas nye miljøpolitiske tanker.
Rolfsen var formann i Oslo arkitektforening 1948-49, styremedlem i International Federation for Housing and Planning 1946–69 og president samme sted 1954–58.
Som pensjonist gav han i 1975 ut boka Underveis i Oslo.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Aftenposten, «- Jappetiden var hard mot Oslo», utgitt 24. juli 1990[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dagsavisen, «Erik Rolfsen er død», utgitt 5. oktober 1992[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 1. oktober 1992[Hentet fra Wikidata]
- ^ Verdens Gang 5. august 1950 – intervju ved signaturen OAS under overskrifta "Kommunemannen som misunner enevoldskongene. Håpløst for demokratier å gjennomføre sentrumssaneringer. Reguleringssjef Erik Rolfsen Oslo sukker over den indre by i Oslo og gleder seg over arkitektenes gjenreisningsinnsats på de brente steder".
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Nekrolog i Aftenposten 6. oktober 1992 av Sven W. Meinich
- Artikkel i Verdens Gang 26. april 1947 om forslag til generalplan for Stor-Oslo
- Fødselsdagsomtale i Aftenposten 24. juli 1990
- Hvem er Hvem? 1979